Foreldremøtemaraton

Nå er jeg kommet hjem fra foreldremøter, endelig. I fjor var møtene for alle avdelingene samtidig, da måtte vi har barnevakt for å kunne gå på begge møtene. I år hadde de delt det opp slik av vi som har barn på tvers av barnehagen kan gå på begge møtene. Jeg var den utvalgte i år, passet meg egentlig bra, deilig å kunne dra hjemmefra før ungene er lagt, badet og har spist, og komme hjem til et stille hus.
Det var ikke noe revolusjonerende som kom frem, og det er i grunn bra, det viser at alle trives og at det ikke er alvorlige ting å ta tak i. En ting som kom frem er at de skal bygge nytt gjerde rundt barnehagen. Nå har de et som er kanskje bare 1 m høyt, dermed har de ikke noe gjerde om vinteren, noe som resulterer i at barna ikke får være på baksiden om vinteren. Nå blir det andre boller! De var litt nbekymret for at det kom til å bli stygt, men som jeg sa så er det viktigere at barna er trygge inne på barnehagens område enn at det kanskje ser litt voldsomt ut med et 2 m høyt gjerde om sommeren.

Jeg ser at rollene til ungene er litt endret nå. I fjor vinter var det Lucas som var den krevende ungen, han ville alt selv (men klarte det ikke alltid), han ville ikke gå til bilen når jeg sa, han stakk av fra meg og laget av og til mye styr rundt påkledning og til-fra bilen situasjoner. Nå er det definitivt Mina som krever mere. Hun er veldig flink til å kle på seg, men vil gjerne ta på seg alt selv, selv om det er litt vanskelig for små barnehender. Hun vil heller ikke sitte i vogna til bilen osv. Ny utfordringer denne vinteren! Lucas er blitt veldig selvstendig, han kler på seg selv, går sammens med meg og prater om dagene sine, han hjelper meg med å bære, han legger på plass klærne sine og kler av seg selv. Jeg går bestandig med Mina på hennes avdeling, mens Lucas går alene på sin avdeling. Når jeg kommer dit har han kledd av seg og lagt det han klarer på plass. Han synes desverre ikke det er så morsomt med suss og klem før jeg går, men ingenting er bedre enn at han trives og synes det er viktigere å leke, enn å stå å klemme på mammaen sin.
Mina har fått en ny bestevenn i barnehagen, en gutt som jeg tror er fra Somalia. De er så søte sammen, de leker sammen ikke bare ved siden av hverandre. Når Mina har med seg bamser i barnehagen deler hun bestandig ut en til M og har en eller to selv.
I dag hadde de herjet så masse at de måtte sitte stille på stoler en liten stund å roe ned litt, men så var det ret ti lek igjen.

Jeg hadde tatt bilder av både snøvær og rotete månedsoppgjør-kontor i dag, men klarte å glemme kameraet på jobb, så det får bli en annen dag.